Kjendisfamilien får tvillinger via surrogati

Kjendisfamilien får tvillinger via surrogati

Den svenske luksusmekleren Fredrik Eklund, kjent fra realityserien «Million Dollar Listing New York», har hatt en forrykende karriere som mekler i New York (der han bodd siden 2002), samtidig som lykken har smilt på hjemmebane med både mann og barn. Han pakker nemlig sakene og flytter til Los Angeles sammen med ektemannen og kunstneren Derek Kaplan, og deres tvillinger Milla og Fredrik Jr. I slutten av 2017 kunne luksusmekleren og ektemannen slippe jubelen løs, da de endelig hadde blitt foreldre for første gang, til tvillingene, via surrogati. I 2015 ventet nemlig paret tvillinger sammen, men lykken snudde fort da de mistet sine ufødte barn i en spontanabort. – Jeg er trist over å meddele at vi har hatt et mislykket svangerskap. Jeg har grått så mye at jeg ikke klarer å gråte mer. Vi ventet tvillinger, men det gjør vi ikke lenger, skrev han den gang på Facebook. Lykkeligste øyeblikket i livet Nyheten om at gleden på ny var på deres side, kom omsider i mai 2017, da paret kunne meddele at de var på god vei til å bli foreldre igjen. Den glade nyheten om at de ikke bare ventet ett, men to barn, kom under sesongavslutningen av «Million […]

Bør surrogati tillates i Norge?

Bør surrogati tillates i Norge?

I sommer hadde BT en reportasje om bergensparet Alexander og Shlomi som ble foreldre til tvillinger gjennom surrogati i USA. Regjeringen kaller metoden «etisk uakseptabel». I Norge er surrogati ulovlig, men personer som bruker denne metoden i utlandet, skal ikke bli straffeforfulgt her hjemme. Det pågår nå en bred politisk diskusjon om eggdonasjon og surrogati skal bli lovlig i Norge, og myndighetene anslår at det til sammen bor 800-900 barn i Norge som er født av surrogatmødre i utlandet. Les hele artikkelen på Bergens Tidende

Barns rettigheter må sikres ved surrogati

Barns rettigheter må sikres ved surrogati

Ikke alle har mulighet til å bære frem sitt eget barn. Det kan skyldes fysiske eller psykisk årsaker. For barnløse heterofile par der kvinnen ikke kan bære frem barn, og for homofile menn, gjør surrogati det mulig å få egne barn. Hvert år reiser flere til utlandet for å få denne muligheten, ved hjemkomst går de gjennom en krevende prosess med stebarnsadopsjon for den omsorgspersonen som ikke har den biologiske tilknytningen til barnet. Uavhengig av om Norge åpner for surrogati, eller ikke, blir det hvert år født barn etter surrogatiprosesser norske barnløse par har igangsatt utenlands. Åpne Høyre mener at disse barna må sikres fulle juridiske rettigheter ved ankomst til Norge. Det er i dag store forskjeller på hvordan surrogati er organisert når man sammenligner land som India og Thailand med land som USA og Canada. Åpne Høyre mener at en godt regulert adgang til altruistisk surrogati i Norge vil være et gode. Med altruistisk surrogati mener Åpne Høyre at det ikke skal være adgang til å ha en økonomisk gevinst ved å bære frem et barn for andre, men kvinnen kan få dekket de økonomiske utgiftene knyttet til graviditet og fødsel. Les hele artikkelen på Aftenposten her

Det går bra med surrogatibarna

Det går bra med surrogatibarna viser stor studie

Det går bra med surrogatibarna. Tidlige på 2000-tallet startet Susan Golombok ved Cambridge universitetet den første store studien av familiefungering og barnas utvikling i 32 surrogatfamilier, 32 familier med eggdonasjon og 54 med naturlig befruktning. I småbarnsalderen var det ingen forskjell mellom barna, men mødrene og fedrene til surrogatibarna og eggdonasjonsfamiliene viste bedre tilpasning til foreldrerollen og forhold til barna enn foreldre til barn unnfanget ved naturlig befruktning. Ved ti års oppfølgning uttrykte barna seg typisk nøytrale. De følte seg bra, ikke lurt eller sånt. Mødrenes forhold til sin tenåringsdatter eller sønn var imidlertid blitt mer anstrengt i eggdonasjonsfamiliene enn i surrogatfamiliene. Det går bra med barna så lenge familien har det bra Oppsummert viser studien at barn født med reproduktiv donasjon, greier seg bra psykologisk sett. Det er ingen forskjeller mellom barn født i «vanlige» familier og barn født i familier formet med eggdonasjon, donorinseminasjon eller surrogati.   Les hele artikkelen på Aftenposten her

Surrogati uten betaling, det kan hjelpe kvinner som Ida

Surrogati uten betaling, det kan hjelpe kvinner som Ida

Da Ida Larsen mistet evnen til å bære frem egne barn, fikk hun ikke tilbud om å bevare eggene sine. I 2012 fikk Ida Arnoldsen Larsen livmorhalskreft, 29 år gammel og barnløs. Kreften førte til at hun måte fjerne livmoren. Hun ble tipset om en klinikk i Riga, der hun og mannen fikk hentet ut og befruktet fem egg. Da kreftbehandling var gjennomført, fikk de kontakt med en kvinne i Canada som ønsket å bære frem barnet deres. I Canada er det tillatt med altruistisk eller ikke-betalt surrogati. Surrogati er ikke lovlig i Norge. Norsk lov hindrer ikke norske statsborgere i å inngå surrogatikontrakter i utlandet. Det finnes ikke sikre tall på hvor mange norske barn som er født av surrogat i utlandet, men det er trolig snakk om flere hundre. For gutter er saken enkel. Alle kjønnsmodne gutter som skal gjennom behandling som skader sædproduksjonen, får tilbud om å fryse ned sæd. Det gjelder uten unntak og har vært praktisert i mange år. For kvinner setter loven grenser. Fertilitetsbevarende behandling gis til kvinner som senere kan bære frem egne barn. Les hele artikkelen på Aftenposten her

Frp vurderer å åpne for surrogati

Frp vurderer å åpne for surrogati

Fremskrittspartiet kan bli første stortingsparti som åpner for surrogati. Et flertall i partiets programkomité stiller seg bak forslaget, etter det NRK erfarer. I programforslaget går komiteen inn for det den kaller en mer proaktiv linje i bruken av gen- og bioteknologi. I forslaget heter det blant annet at «Fremskrittspartiet vil åpne for surrogati», ifølge flere kilder NRK har snakket med. – Dette handler om barnets beste. Surrogati eksisterer som metode for å få barn. Da må man spørre seg om det er best at det skjer i trygge omgivelser i Norge, eller i utlandet, noe som skaper juridiske utfordringer for barnet senere, sier Svendsrud til NRK. Regjeringspartner Høyre er ikke klar for å gi grønt lys for surrogati i Norge, men sier i sitt program at de heller ikke ønsker straffeforfølging av par som finner en surrogatmor i utlandet. – Det å gjøre gravidet til gjenstand for kjøp og salg er etisk utfordrende. Det å gå gravid innebærer stor helserisiko for kvinner, og bør ikke bli gjenstand for kommersialiersing, sier Nikolai Astrup (H) til NRK. Les hele artikkelen på NRK her

Surrogati: Hva og hvordan?

Surrogati: Hva og hvordan?

Enkelte som ikke kan få barn på egen hånd, velger å bruke surrogati for å bli foreldre. Her er en oversikt over hva surrogati er, og hva dette innebærer. En surrogatmor er en person som bærer fram og føder et barn for andre. Etter fødselen overleveres barnet til de som skal være barnets juridiske og sosiale foreldre. Tradisjonell surrogati er når surrogaten unnfanger barnet ved hjelp av egne egg, og er dermed barnets genetiske mor og Gestasjonell surrogati er når unnfangelsen skjer utenfor surrogatens kropp, og med en annen kvinnes egg gjennom IVF. Det befruktede egget settes så inn i surrogatmorens livmor. Gestasjonell surrogati er derimot ikke tillatt i Norge. Dette slås fast i både barneloven og bioteknologiloven. Noen land, blant annet USA, tillater både betalt og ubetalt surrogati. Ifølge Store medisinske leksikon er alle former også tillatt i Russland, Ukraina og Thailand. Mange land har forbud mot alle former for surrogati. Les hele artikkelen her

Argumentene mot surrogati holder ikke - Nordic Surrogacy

Argumentene mot surrogati holder ikke

Surrogatmødre eller «Rugemødre» som de kaller de det i Danmark, og Fatima Sabir vil legalisere det. Hun er filosof og plukket argumentene mot surrogati fra hverandre overfor danske humanister i København onsdag kveld. KØBENHAVN: Fatima Sabir er filosof og doktorstipendiat ved Roskilde Universitetet. Hun er spesialist i medisinsk etikk, og har blant annet arbeidet i sekretariatet i Det etiske råd – Danmarks svar på den norske Bioteknologinemnda. Onsdag var hun invitert av Human-Etisk Forbunds søsterorganisasjon i Danmark – Humanistisk Samfund – for å innlede om etiske utfordringer rundt surrogatmødre Fatima Sabir gikk gjennom argumentene mot surrogati en etter en, og kom til at de ikke holder mål. Hun viste for eksempel til forskning som viser at Surrogatmødre ikke tar psykisk skade av å bære fram et barn for andre. Det er ikke vanskelig for dem å gi barnet fra seg, som det ofte hevdes. – Det er også mye annet arbeid som innebærer potensiell fysisk skade. Så hvis surrogati er uakseptabelt på grunn av dette, er det mange andre yrker også som bør forbys. Tenk på bygningsarbeidere og yrkessjåfører for eksempel, slo hun fast. Hun avviste også at det skal være en belastning for barnet å være født av en […]