Linnea er surrogatmor med sin brors barn - Nordic Surrogacy

Linnea er surrogatmor med sin brors barn

Da broren Anton og hans kone Sandra ikke kunne få barn på naturlig vis, bestemte søsteren Linnea seg for å hjelpe til. Anton Rydenstam og Sandra Rydenstam Björk har vært sammen i 11 år. I flere har har de lengtet etter å få egne barn. Men samme året hun møtte Anton ble hun diagnostisert med brystkreft, en diagnose hun har levd med siden. Sandra ville derfor mest sannsynlig ikke overlevd en graviditet. Paret vurderte adopsjon, men på grunn av Sandras kreftdiagnose ble de ikke akseptert. De begynte så smått å innstille seg på et liv uten barn. Men i skjul hadde Linnea tenkt, fundert og gjort research i hele fem år. Etter å ha født sitt fjerde barn, falt de siste puslespillbitene på plass, og 32-åringen bestemte seg for å presentere forslaget for sin bror og svigerinne. – Vi sa ikke ja med en gang. Det er stor forskjell fra å gå gjennom et surrogatbyrå, hvor du etter å ha betalt, får et barn. Paret bestemte seg til slutt for å takke ja. Men som i Norge, er ikke assistert surrogati lovlig i Sverige. Det er imidlertid ikke forbudt å reise til land hvor dette er tillatt, og benytte seg […]

Drømmen om å lage barn i Norge forsvant

Drømmen om å lage barn i Norge forsvant

– Det er fryktelig trist og urettferdig at man ikke kan få eggdonasjon i Norge, og jeg spør meg; Hvorfor skal det være slik i Norge når det ikke er slik i andre land vi sammenligner oss med ellers, sier tobarnsmoren til Aftenposten. Paret fra Sør-Norge var i midten av 20-årene da de ønsket å få barn. Men tiden gikk, og det ble ikke noen graviditet. Da begynte de på en medisinsk utredning. Der fikk de raskt det nedslående svaret: Hun hadde en eggstokksvikt, eggene hennes var ikke fruktbare. De to bestemte seg raskt for å prøve eggdonasjon, slik at to kunne bli tre. – Vi ble veldig overrasket da vi forsto at dette ikke er et tilbud i Norge, sier paret. Liv Bente Romundstad, gynekolog ved Spiren Fertilitetsklinikk, møter mange kvinner og par som trenger eggdonasjon for å oppnå barnedrømmen sin. De trenger egg fordi kvinnen ikke har egne egg eller egg som er forenlig med graviditet. Ifølge foreningen Ønskebarn er det ca. 200 kvinner som hvert år trenger egg fra en annen kvinne for å bli gravid. Les hele artikkelen på Aftenposten her

Høyres sier ja til eggdonasjon men nei til surrogati - Nordic Surrogacy

Høyres sier ja til eggdonasjon men nei til surrogati

KrF er skuffet over at Høyres landsmøte i formiddag sa ja til eggdonasjon i Norge. – En viktig skranke mot surrogati blir fjernet, sier KrFs nestleder Olaug Bollestad. Etter en langvarig debatt med svært sprikende synspunkter, vedtok Høyres landsmøte i formiddag å si ja til at tilbudet om assistert befruktning skal utvides til enslige. Nei til surrogati Et stort flertall sa nei til alle former for surrogati – både tilfeller der noen betaler andre for å bære frem et barn og når noen gjør dette som en vennetjeneste: altså altruistisk surrogati. Landsmøtet vedtok også at alle donorbarn født ved hjelp av donasjon i Norge skal ha rett til å vite om sitt biologiske opphav ved fylte 15 år. – Når Høyre først skulle endre standpunkt, skjer det etter en omfattende og grundig debatt, sier Helseminister og nestleder Bent Høie og legger til at han lever greit med begge vedtakene. Han uttrykker stor glede for at Høyre så klart har avvist surrogati, et standpunkt han også argumenterte sterkt for i sitt innlegg på landsmøtet. Les hele artikkelen på Aftenposten her

Vi vil kjempe for både eggdonasjon og surrogati

Vi vil kjempe for både eggdonasjon, surrogati og for å beholde abortloven

KrF fikk gjennomslag i regjeringsplattformen for at de kan si nei til endringer i bioteknologiloven som partiet ikke er enig i. Det kan utløse nye strider. Dermed kan lovendringer som åpner for eggdonasjon og assistert befruktning for enslige, som et flertall i Stortinget er for, bli satt på vent. Unge Høyre er blant dem som har kjempet hardt for blant annet eggdonasjon. – Vi kommer til å fortsette å kjempe for både eggdonasjon, surrogati og for å beholde abortloven slik den er i dag, sier Daniel Skjevik-Aasberg. – Det ville vært bedre både for norske kvinner og forskningsmiljøet om vi hadde åpnet for dette, sier Hansmark. – I dag er vi lei oss for at KrF har fått vetorett i to år i spørsmålene om tidlig ultralyd, forbudet mot å bruke NIPT-test og i spørsmålet om eggdonasjon. Det er for oss uforståelig at vi ikke skal drive med dette på to år, sier klinikksjef Kjell Blix Salvesen ved Kvinneklinikken på St. Olavs hospital til Aftenposten. Les hele artikkelen på Dagbladet her

46 prosent sier ja til surrogati

46 prosent sier ja til surrogati

– Veldig overraskende. Vi trodde at skepsisen til surrogati i befolkningen var større, sier Grete Herlofson i Norske Kvinners Sanitetsforening. Respons gjennomførte i sommer en undersøkelse om nordmenns forhold til surrogati og eggdonasjon på oppdrag fra Norske Kvinners Sanitetsforening. – Spørreundersøkelsen vår viser jo tydelig at befolkningen er på kollisjonskurs med politikerne. Nesten halvparten ønsker å åpne for surrogati, mens på Stortinget er det bare Venstre som har åpnet for det – og da bare altruistisk surrogati, sier Grete Herlofson. – Mange mener at eggdonasjon og surrogati ikke kan blandes sammen i debatten fordi det ikke er noen automatikk i at det ene fører til det andre. Jeg mener det er høyst relevant å påpeke at det ene kan åpne for det andre. I spørsmålet om surrogati er Venstre-velgere mest positive med 58 prosent, foran SV 52 prosent, Høyre 50 prosent, Frp med 50 prosent og Ap med 49 prosent. Også her er motstanden størst i KrF. Les hele artikkelen på Dagbladet her

Det går bra med surrogatibarna

Det går bra med surrogatibarna viser stor studie

Det går bra med surrogatibarna. Tidlige på 2000-tallet startet Susan Golombok ved Cambridge universitetet den første store studien av familiefungering og barnas utvikling i 32 surrogatfamilier, 32 familier med eggdonasjon og 54 med naturlig befruktning. I småbarnsalderen var det ingen forskjell mellom barna, men mødrene og fedrene til surrogatibarna og eggdonasjonsfamiliene viste bedre tilpasning til foreldrerollen og forhold til barna enn foreldre til barn unnfanget ved naturlig befruktning. Ved ti års oppfølgning uttrykte barna seg typisk nøytrale. De følte seg bra, ikke lurt eller sånt. Mødrenes forhold til sin tenåringsdatter eller sønn var imidlertid blitt mer anstrengt i eggdonasjonsfamiliene enn i surrogatfamiliene. Det går bra med barna så lenge familien har det bra Oppsummert viser studien at barn født med reproduktiv donasjon, greier seg bra psykologisk sett. Det er ingen forskjeller mellom barn født i «vanlige» familier og barn født i familier formet med eggdonasjon, donorinseminasjon eller surrogati.   Les hele artikkelen på Aftenposten her

Surrogati uten betaling, det kan hjelpe kvinner som Ida

Surrogati uten betaling, det kan hjelpe kvinner som Ida

Da Ida Larsen mistet evnen til å bære frem egne barn, fikk hun ikke tilbud om å bevare eggene sine. I 2012 fikk Ida Arnoldsen Larsen livmorhalskreft, 29 år gammel og barnløs. Kreften førte til at hun måte fjerne livmoren. Hun ble tipset om en klinikk i Riga, der hun og mannen fikk hentet ut og befruktet fem egg. Da kreftbehandling var gjennomført, fikk de kontakt med en kvinne i Canada som ønsket å bære frem barnet deres. I Canada er det tillatt med altruistisk eller ikke-betalt surrogati. Surrogati er ikke lovlig i Norge. Norsk lov hindrer ikke norske statsborgere i å inngå surrogatikontrakter i utlandet. Det finnes ikke sikre tall på hvor mange norske barn som er født av surrogat i utlandet, men det er trolig snakk om flere hundre. For gutter er saken enkel. Alle kjønnsmodne gutter som skal gjennom behandling som skader sædproduksjonen, får tilbud om å fryse ned sæd. Det gjelder uten unntak og har vært praktisert i mange år. For kvinner setter loven grenser. Fertilitetsbevarende behandling gis til kvinner som senere kan bære frem egne barn. Les hele artikkelen på Aftenposten her

Unge Høyre-leder Ønsker surrogati som vennetjeneste

Unge Høyre-leder ønsker surrogati som vennetjeneste

Det bør være tillatt å benytte seg av surrogatmor, så lenge det ikke skjer mot betaling, mener Unge Høyres leder Sandra Bruflot. Høyres kommende landsmøte skal ikke bare ta stilling til om eggdonasjon skal være tillatt. Partiet skal også avgjøre om enslige skal få tilbud om assistert befruktning – og om Høyre skal si ja eller nei til såkalt altruistisk surrogati. Overraskende for mange har Sandra Bruflot fått mer støtte enn mange forutså da hun tok dissens og sa ja også til det siste. Bruflot argumenterer med at ja til altruistisk surrogati i Norge kan bidra til at norske par ikke kjøper tjenesten av fattige mødre som ser seg økonomisk presset til å utføre tjenesten i andre land. – Men så vil kanskje noen si at altruistisk surrogati er første skritt mot et generelt ja til surrogati? – Ja, det er den evige diskusjonen. Hvis Høyre alltid skulle tenkt slik, ville vi stått helt stille, sier hun og legger til at det for henne er viktigere å bidra til et lovverk som åpner for at barnløse kan få hjelp på idealistisk grunnlag. Les hele artikkelen på Aftenposten her

Ja til surrogati i Norge

Ja til surrogati i Norge

Han laget et av Norges første prøverørsbarn. Nå mener professor Arne Sunde at surrogati bør tillates dersom en norsk kvinne ønsker å bære frem et barn til prisen av en bussbillett. Stadig flere trenger hjelp for å bli foreldre. Og stadig flere nordmenn reiser til utlandet for å bli foreldre ved hjelp av surrogati. I 1997 ble det gjennomført 150 000 behandlinger mot barnløshet i Europa. Dette tallet inkluderer Norge. I 2008 var tallet mer enn tredoblet. Andelen norske par som henter surrogatbarn i utlandet har skutt i været. Det samme har mediesakene om utnyttelse av fattige indiske kvinner. Statistikken for norske single kvinner som bruker store summer på sæd og prøverørsbehandling i utlandet øker sterkt. – Vi tror det er en underrapportering av en annen verden i fødselsmeldingene ved norske sykehus om antall par og kvinner som har fått hjelp i utlandet til å bli gravide – enten det er med eggdonasjon, sæddonasjon eller prøverørsbehandling, sier Sunde. Mens det er tillatt å donere sæd i Norge, ruller den politiske debatten om eggdonasjon og surrogati videre. Tidligere i år åpnet flere politiske partier for å tillate eggdonasjon. Les hele artikelen her

Ved 40 års alder er over 80 prosent av eggene genetisk defekte

Ved 40 års alder er over 80 prosent av eggene genetisk defekte

– Med økende alder hos kvinnen, blir flere og flere av eggene genetisk unormale og færre vil derfor gi opphav til barn. Kvinnen blir født med alle de eggene hun noensinne vil ha, og antall egg var høyest da hun var et tre måneder gammelt foster, sier Terje Sørdal. Han er gynekolog og medisinsk ansvarlig ved Medicus. Fram til fødselen faller antallet egg dramatisk, og deretter fortsetter det til kvinnen kommer i menopause. – Hos en kvinne på 40 år eller over, vil 80 prosent av eggene være genetisk defekte, og de kan dermed ikke føre til at det blir barn selv om de blir befruktet, sier han. – Det er holdepunkter for at kvinner som røyker har et raskere tap av egg enn kvinner som ikke røyker. De tapte eggene får hun imidlertid ikke tilbake, sier Sørdal. Les hele artikkelen på Foreldre.no her