Alexander og Shlomi med surrogatmor Jennifer i USA
Surrogatmor Jennifer Gaudet sier at hun synes det var stort å kunne hjelpe Alexander og Shlomi
(Aftenposten och Bergens Tidende) Surrogatmor Jennifer Gaudet sier at hun synes det var stort å kunne hjelpe Alexander og Shlomi. Hun føler på båndet til babyene, selv om de ikke er hennes biologiske barn.
For dem som ikke kan bære frem barn selv, er surrogati – at en kvinne føder et barn for så å gi det bort – et alternativ. Norske myndigheter anslår at det til sammen bor 800–900 barn i Norge som er født av surrogatmødre i utlandet.
En million kroner ville det koste, ifølge firmaet Tammuz Nordic. Prisen inkluderte både egg fra en kvinne og plass i livmoren til en annen.
Hjemme på kjøkkenbordet bladde de i en katalog over donorkvinner. Skulle de velge en med mørkt eller lyst hår? Hvilken øyefarge og bakgrunn? Alexander tenkte at det var som en merkelig form for nettdating.
De gikk for egg fra en anonym, sørafrikansk kvinne.
Siden formidlet firmaet kontakt med en amerikanske Jennifer Gaudet. Den 35 år gamle hjemmeværende trebarnsmoren bor i Austin, Texas. Ektemannen Timothy er yrkesmilitær og mye borte på jobbreiser.
Den første Skype-samtalen mellom henne og ekteparet i Bergen var den de var mest spent på.
Hvordan ville hun stille seg til å bære frem deres barn? Hva syntes hun om risikoen det er å være gravid? Ville hun gå godt overens med dem?
– Halvveis i samtalen hadde jeg bestemt meg, sier Jennifer Gaudet i dag.
Hun hadde ett krav: Hun ønsket å ha kontakt med barna resten av livet.
Surrogatmorens motivasjon var todelt: Det var en inntekt. Og både hun og ektemannen likte tanken på å hjelpe noen som ikke var like heldige som dem selv. Jennifer meldte seg som surrogatmor, sier hun, for å hjelpe barnløse. Hun og ektemannen hadde selv strevd med å bli gravide med sitt første barn. Det tok to og et halvt år før de lyktes.
Alexander og Shlomi med sine barn, surrogatmor Jennifer og hennes famlie
– Å kjenne på hjertesorg hver måned i så lang tid, gjør at jeg har stor medfølelse med dem som ikke kan få barn.
Hun vil ikke oppgi eksakt hvor mye hun fikk for jobben, men sier at hun er fornøyd med kompensasjonen.
– Jeg gjorde det ikke for pengene. Hovedmotivasjonen var å hjelpe et par til å få barn. Det er en deprimerende følelse ikke å kunne få egne biologiske barn. Å hjelpe Alexander og Shlomi var viktigere enn pengene.
I fjor høst ble eggene inseminert med sæd. De to beste, et med arvestoff fra Alexander, det andre fra Shlomi, ble satt inn i Jennifers livmor.
Begge festet seg. Etter noen uker ringte telefonen i Bergen. De skulle bli tvillingforeldre.
Eduardo Afonso, daglig leder i Tammuz Nordic Surrogacy med sine barn fra surrogatiprosess
Selskapet ekteparet har brukt, Tammuz, hevder å ha assistert rundt 30 personer eller par i Norge, og over 750 på verdensbasis. Surrogatmoren får rundt 25–30 prosent av det selskapet tar. Andre kostnader er kompensasjon til eggdonor, forsikringer, kunstig befruktning – og selve fødselen.
– Surrogatmødrene gjør det fordi de kan og vil. Det er en beslutning kvinnene tar selv, sier Eduardo Afonso, daglig leder i selskapets nordiske arm.
Kravene for å bli surrogatmor er strenge. Ifølge Afonso blir bare én av ti søkere godkjent.