Annenhver uke kommer en ny baby til Norge etter surrogati i USA - Nordic Surrogacy

Nye babyer til Norge etter surrogati i USA hver måned

Minst én million kroner koster det å få en surrogatmor i USA til å bære frem en baby. Prisen ser ikke ut til å skremme nordmenn fra å realisere babydrømmen ved hjelp av surrogati. Antallet surrogati-saker på de norske utenriksstasjonene i USA har økt jevnt de siste årene, viser tall Aftenposten har hentet inn fra de norske generalkonsulatene i New York, Houston og San Francisco. Å få barn ved hjelp av surrogatmor i Norge er ikke tillatt, men det norske forbudet rammer ikke nordmenn som reiser utenlands for surrogati. Må møte personlig med surrogatmoren Den norske ambassaden i Washington har ikke noen samlet oversikt over hvor mange nordmenn som drar til USA for å benytte seg av surrogati, men menn som skal etablere farskap må innom en utenriksstasjon. – Vi sjekker, kopierer og bekrefter ID samt at vi tar DNA-prøve av far og barn. Far må signere erklæring om farskap som surrogaten også må signere, sier Bjelland. Om surrogatmoren er gift, må også ektefellen møte og frasi seg farskapet. Les mer på Aftenposten.no

Bergen Høyre går inn for eggdonasjon og surrogati

Bergen Høyre går inn for eggdonasjon og surrogati

Høyres prinsippkomite vil ikke tillate verken eggdonasjon eller surrogati. Men Bergen Høyre sier ja. – Det er i dag svært mange forskjellige og sammensatte familier. Høyre må sørge for at det skal være rom for ulike samlivs- og familieformer, sier Charlotte Spurkeland. – Dette er et sterkt signal til resten av partiet. Nå har både Oslo og Bergen Høyre sagt tydelig fra om hva vi bør gå for. Det er et liberalt selskap vi trives godt i, supplerer Nævdal-Bolstad. – Surrogati vil gjøre det mulig for barnløse par, der kvinnen ikke kan bære frem et barn, og for homofile menn å få egne barn. Vi mener en godt regulert mulighet til såkalt altruistisk surrogati i Norge vil være et godt fremskritt. Å bestemme seg for, og deretter gjennomgå, de vanskelige og tunge prosessene som eggdonasjon og surrogati er mener de to høyrepolitikerne er en klar indikasjon på om personene det gjelder vil bli gode foreldre. Les hele artikkelen på Bergenavisen

Flertall vil tillate surrogati i Norge

Flertall vil tillate surrogati i Norge

Surrogati er ikke tillatt i Norge, men likevel reiser nordmenn utenlands for å bli foreldre ved hjelp av surrogati. Et flertall av de spurte, 54 prosent, mener det bør være tillatt å få barn i Norge ved hjelp av surrogatmor, en overvekt stiller seg positiv til dette i alle aldersgrupper, bortsett fra blant de eldste. Målingen viser at velgerne er langt mer positive til surrogati enn partiene de stemmer på. Som Aftenposten omtalte i går, er det kun Venstre og Fremskrittspartiet som åpner for surrogati. De andre partiene på Stortinget vil beholde dagens forbud. Les hele artikkelen på Aftenposten

Barns rettigheter må sikres ved surrogati

Barns rettigheter må sikres ved surrogati

Ikke alle har mulighet til å bære frem sitt eget barn. Det kan skyldes fysiske eller psykisk årsaker. For barnløse heterofile par der kvinnen ikke kan bære frem barn, og for homofile menn, gjør surrogati det mulig å få egne barn. Hvert år reiser flere til utlandet for å få denne muligheten, ved hjemkomst går de gjennom en krevende prosess med stebarnsadopsjon for den omsorgspersonen som ikke har den biologiske tilknytningen til barnet. Uavhengig av om Norge åpner for surrogati, eller ikke, blir det hvert år født barn etter surrogatiprosesser norske barnløse par har igangsatt utenlands. Åpne Høyre mener at disse barna må sikres fulle juridiske rettigheter ved ankomst til Norge. Det er i dag store forskjeller på hvordan surrogati er organisert når man sammenligner land som India og Thailand med land som USA og Canada. Åpne Høyre mener at en godt regulert adgang til altruistisk surrogati i Norge vil være et gode. Med altruistisk surrogati mener Åpne Høyre at det ikke skal være adgang til å ha en økonomisk gevinst ved å bære frem et barn for andre, men kvinnen kan få dekket de økonomiske utgiftene knyttet til graviditet og fødsel. Les hele artikkelen på Aftenposten her

Det går bra med surrogatibarna

Det går bra med surrogatibarna viser stor studie

Det går bra med surrogatibarna. Tidlige på 2000-tallet startet Susan Golombok ved Cambridge universitetet den første store studien av familiefungering og barnas utvikling i 32 surrogatfamilier, 32 familier med eggdonasjon og 54 med naturlig befruktning. I småbarnsalderen var det ingen forskjell mellom barna, men mødrene og fedrene til surrogatibarna og eggdonasjonsfamiliene viste bedre tilpasning til foreldrerollen og forhold til barna enn foreldre til barn unnfanget ved naturlig befruktning. Ved ti års oppfølgning uttrykte barna seg typisk nøytrale. De følte seg bra, ikke lurt eller sånt. Mødrenes forhold til sin tenåringsdatter eller sønn var imidlertid blitt mer anstrengt i eggdonasjonsfamiliene enn i surrogatfamiliene. Det går bra med barna så lenge familien har det bra Oppsummert viser studien at barn født med reproduktiv donasjon, greier seg bra psykologisk sett. Det er ingen forskjeller mellom barn født i «vanlige» familier og barn født i familier formet med eggdonasjon, donorinseminasjon eller surrogati.   Les hele artikkelen på Aftenposten her

Surrogati uten betaling, det kan hjelpe kvinner som Ida

Surrogati uten betaling, det kan hjelpe kvinner som Ida

Da Ida Larsen mistet evnen til å bære frem egne barn, fikk hun ikke tilbud om å bevare eggene sine. I 2012 fikk Ida Arnoldsen Larsen livmorhalskreft, 29 år gammel og barnløs. Kreften førte til at hun måte fjerne livmoren. Hun ble tipset om en klinikk i Riga, der hun og mannen fikk hentet ut og befruktet fem egg. Da kreftbehandling var gjennomført, fikk de kontakt med en kvinne i Canada som ønsket å bære frem barnet deres. I Canada er det tillatt med altruistisk eller ikke-betalt surrogati. Surrogati er ikke lovlig i Norge. Norsk lov hindrer ikke norske statsborgere i å inngå surrogatikontrakter i utlandet. Det finnes ikke sikre tall på hvor mange norske barn som er født av surrogat i utlandet, men det er trolig snakk om flere hundre. For gutter er saken enkel. Alle kjønnsmodne gutter som skal gjennom behandling som skader sædproduksjonen, får tilbud om å fryse ned sæd. Det gjelder uten unntak og har vært praktisert i mange år. For kvinner setter loven grenser. Fertilitetsbevarende behandling gis til kvinner som senere kan bære frem egne barn. Les hele artikkelen på Aftenposten her

Unge Høyre-leder Ønsker surrogati som vennetjeneste

Unge Høyre-leder ønsker surrogati som vennetjeneste

Det bør være tillatt å benytte seg av surrogatmor, så lenge det ikke skjer mot betaling, mener Unge Høyres leder Sandra Bruflot. Høyres kommende landsmøte skal ikke bare ta stilling til om eggdonasjon skal være tillatt. Partiet skal også avgjøre om enslige skal få tilbud om assistert befruktning – og om Høyre skal si ja eller nei til såkalt altruistisk surrogati. Overraskende for mange har Sandra Bruflot fått mer støtte enn mange forutså da hun tok dissens og sa ja også til det siste. Bruflot argumenterer med at ja til altruistisk surrogati i Norge kan bidra til at norske par ikke kjøper tjenesten av fattige mødre som ser seg økonomisk presset til å utføre tjenesten i andre land. – Men så vil kanskje noen si at altruistisk surrogati er første skritt mot et generelt ja til surrogati? – Ja, det er den evige diskusjonen. Hvis Høyre alltid skulle tenkt slik, ville vi stått helt stille, sier hun og legger til at det for henne er viktigere å bidra til et lovverk som åpner for at barnløse kan få hjelp på idealistisk grunnlag. Les hele artikkelen på Aftenposten her

Ved 40 års alder er over 80 prosent av eggene genetisk defekte

Ved 40 års alder er over 80 prosent av eggene genetisk defekte

– Med økende alder hos kvinnen, blir flere og flere av eggene genetisk unormale og færre vil derfor gi opphav til barn. Kvinnen blir født med alle de eggene hun noensinne vil ha, og antall egg var høyest da hun var et tre måneder gammelt foster, sier Terje Sørdal. Han er gynekolog og medisinsk ansvarlig ved Medicus. Fram til fødselen faller antallet egg dramatisk, og deretter fortsetter det til kvinnen kommer i menopause. – Hos en kvinne på 40 år eller over, vil 80 prosent av eggene være genetisk defekte, og de kan dermed ikke føre til at det blir barn selv om de blir befruktet, sier han. – Det er holdepunkter for at kvinner som røyker har et raskere tap av egg enn kvinner som ikke røyker. De tapte eggene får hun imidlertid ikke tilbake, sier Sørdal. Les hele artikkelen på Foreldre.no her